H A U G E S U N D   B I L L E D G A L L E R I
8.6-31.12.2018

Kunst på papir - Haugalandskunstnere med papirbasert kunst som fellesnevner

Grafikksalen

Papiret ble oppfunnet i Kina. Første dokumentasjon av at virkelig papir har vært framstilt, stammer fra 105 e.Kr. Det opplyses at en keiserlig forvalter ved navn Cailun er oppfinneren. Som råstoff benyttet han bastfibrer, hamp og gamle tekstilfibrer (fiskenett). I Kina spredte papirmakerkunsten seg raskt. Funn fra 150 e.Kr. fra Dunhuang i provinsen Gansu inneholde et tusentall av dokumenter fra forskjellige deler av riket, skrevet på papir.

Kineserne forsøkte å holde kunsten hemmelig, og først i 751 ble papir fremstilt i Samarkand av kinesiske soldater i fangenskap. Dermed var papiret kommet inn i det islamske kulturområdet, og det fikk videre rask utbredelse. Først etter at Kong Jakob 1 av Aragón erobret Valencia fra maurerne i 1238, kom papirfremstillingen også inn i det europeiske kulturområdet, over tusen år etter at det oppfunnet.

Kunstnere bruker helst papir som er syrefritt og av god kvalitet. Det vil si papir, papp og kartong som ikke inneholder urensede trefibre, og som har en pH-verdi på 7 eller mer. Mange papirkvaliteter etterlater små mengder syrer som på sikt kan viske ut eller bryte ned fargestoffer og i det minste føre til blekning eller misfarging. Til kunst benyttes gjerne papir laget av bomull eller også såkalt Japanpapir – et håndlaget klutepapir laget i Japan.

For kunst som skal vare noen år, er det viktig at papir ikke misfarges eller bryter ned det som står på det. Også passepartouter, bakplater og andre bestanddeler som brukes til innramming har en etterhvert erfart at må være syrefri. Det at en i tidligere tider ikke har visst nok, har gitt fare for tap av kunstverk, og konservatorene ved mange museer får store restaureringsarbeider.

Har du innrammet papirbasert kunst fra før 1980-tallet, er det lurt å ta en sjekk om passepartout og bakplate er av syrefri kartong.

Verkene i denne utstillingen er anskaffet over en tyveårsperiode fra 1980- til 2000-tallet. Utstillingen viser et utvalg arbeider av dagens kunstnere bosatt på Haugalandet. Kunstverkene er svært forskjellige i teknikk og i uttrykk, men har til felles at de er skapt med papir som bunnmateriale.

Verkliste:

1. Anne-Kjersti Hermanrud: uten tittel, 1994, akryl, 580 x 400 mm.

2. Roald Tellnes: Sendebud, ukjent datering, litografi, 570 x 380 mm.

3. Bernhard Østebø: Variant I, 1993, tresnitt, monotypi og tegning, 1810 x 690 mm.

4. Ivar Rudi: Hvile, 1986, etsning og koldnål, 220 x 310 mm. Gave fra Haugesund Kunstforening

5. Ivar Rudi: Kalde konstellasjoner, 1982, tegning, 160 x 250 mm.

6. Ivar Rudi: Noen spørsmål om hatter, 1984, etsning, 110 x 160 mm. Gave fra Haugesund Kunstforening.

7. Terje Rudi: Ne plus ultra, 1992, oljetrykk, 80 x 70 mm.

8. Linda Skare: Nesten rede 2, 2004, tegning, 360 x 430 mm. Gave fra Otto Johannessen-fondet

9. Linda Skare: Nesten rede 4, 2005, tegning, 290 x 340 mm.

10. Linda Skare: Wysiwyg 12, 2004, tegning, 290 x 580 mm. Gave fra Otto Johannessen-fondet

11. Stein-Magnus Opedal: Linje/rom II, 1998, tegning, 90 x 90 mm.

12. Stein-Magnus Opedal: Blyantologi, 2001, tegning, 210 x 120 mm.

13. Stein-Magnus Opedal: Om å tømme en blyant, 2002, tegning, 180 x 220 mm.

14. Stein-Magnus Opedal: Collage II, 2002, collage, 130 x 110 mm.

15. Elisabeth Gilje: Skre, 2002, blandet teknikk, 430 x 330 mm.

16. Erlend Briggar Larsen: Mann uten Torso, 1999, kulltegning, 1200 x 1200 mm.

17. Kjell Rameckers: Morgenfugl, 1994, akvarell, 190 x 140 mm.

18. Kjell Rameckers: Nær Kontakt, 1999, akvarell, 190 x 250 m.m.

19. Kjell Rameckers: Bakgårdsreder, 2003, akvarell, 500 x 580 m.m.

 

Kilder: Papir. (2018, 16. mai). I Store norske leksikon. Hentet 29. mai 2018 fra https://snl.no/papir.

Fotodokumentasjon: Haugesund Billedgalleri/Gunvor Saltvik