Maleriet "I hagen" er tilbake i Haugesund Billedgalleri

En hjertelig takk til alle som kom på KUNSTSUPPE og foredrag med kunsthistoriker Kesia Eidesen torsdag 31. mai! Det ble en svært hyggelig ettermiddag med deilig suppe og et svært interessant foredrag om Astrup og naturens hemmelige liv. I etterkant av foredraget avduket vi det nyrestaurerte maleriet "I hagen" av Nikolai Astrup. Nå er maleriet på plass i Haugesund Billedgalleri og vises i hele sommer. Åpent tirsdag - søndag kl. 12-15. Velkommen!

Fotodokumentasjon: Gunvor Saltvik

Velkommen tilbake til nye KUNSTSUPPER til høsten!

Arr. Haugesund Kunstforening i samarbeid med Haugesund Billedgalleri.

Posted on June 8, 2018 .

NIKOLAI ASTRUP og naturens hemmelige liv

Foto: Dag Fosse / KODE ­– Olje på lerret, 93 x 110 cm. Sparebankstiftelsen DNB / Astrupsamlingen / KODE, Bergen Kunstmuseum, Norge

Torsdag 31. mai kl. 17.00 inviterer vi til KUNSTSUPPE og spennende foredrag med kunsthistoriker og stipendiat ved KODE Astrup-senter i Bergen, Kesia Eidesen. kr. 150,-. Alle hjertelig velkommen!

Nikolai Astrup og naturens hemmelige liv:

Har planter følelser og hukommelse? Lever trær i familier som passer på hverandre? Plantenes hemmelige liv er stadig til undersøkelse, med bøker som Trærnes hemmelige liv (2016) og kontroversiell forskning på planters «intelligens» og adferd (Morgenbladet, mars 2018).

Plantene i Nikolai Astrups (1880–1928) bilder ser ofte forunderlig levende ut. Hans mange hagemotiver viser et mangfold av spirende vekster. Vekstene fremstilles nøyaktig og er gjerne sentralt plassert. Slik kan et epletre og en rabarbraplante fremstå vel så godt portrettert som personene ved siden av.

Solfylte landskap med mennesker i sameksistens med naturen er typiske motiver i det man kaller vitalistisk kunst i de første tiårene av 1900-tallet. Edvard Munch fremstilte solen som naturens mest grunnleggende livskraft i monumentale veggmalerier. Gustav Vigelands skulpturer av kraftige menneskekropper i fri utfoldelse signaliserte sunnhet og nærkontakt med naturen. Vitalismen hos Astrup kommer til uttrykk i en inderlig naturinteresse, der naturen lever sitt eget liv.

Velkommen til foredrag om naturens hemmelige liv i Nikolai Astrups kunst!¨

Posted on May 30, 2018 .

Noen sluttord

Det nærmer seg slutten på restaureringsprosjektet. Det har tatt lenger tid enn vi først beregnet, men vi har også fått mye ny verdifull kunnskap om både malerikonservering og Nikolai Astrup, som vil komme forskningsmiljøene til gode i årene framover. Tiden og ressursene vi har lagt i prosjektet har absolutt vært verdt det!

I forrige innlegg var vi inne på at himmelpartiet har vært overmalt to ganger. Konservator Hilde Smedstad Moore valgte å fjerne den øverste overmalingen sammen med fernissen slik at den underste overmalingen ble avdekket. Den viste seg å være svært misfarget og estetisk skjemmende. Mikroskopundersøkelser viste også at overmalingen dekket gamle skader og alderskrakeleringer på enkelte områder.

For konservatorene var det ønskelig å finne en løsning på den estetisk skjemmende overmalingen i himmelpartiet, enten ved å fjerne den eller retusjere over den. Rensetester viste imidlertid at det ikke var mulig å fjerne overmalingen uten å skade den originale malingen under. Løsningen måtte derfor bli retusjering slik at de skjemmende partiene kunne tones ned.

Moore valgte å bruke en strek-teknikk til retusjering slik at retusjene er synlige på nært hold, men ikke på vanlig betraktningsavstand (ca 1,5 – 2 m). Målet var visuelt å dempe fargeavvik, men samtidig skille retusjene fra originale malingslag.

Original maling kom stedvis også frem under fjerning av ferniss og øverste overmalingslag. Dette sees også etter at maleriet er ferdig behandlet, spesielt i venstre del av himmelpartiet. Da dette er original overflate er retusjering av fagetiske årsaker ikke utført.

Konservator Hilde Smedstad Moore og kollegene har gjort et svært fint arbeid med maleriet vårt. Prosessen har framkalt mye ny informasjon til glede for museet vårt, Astrup-fagmiljøet i Bergen og vårt kjære publikum. Tusen takk til avdelingen for malerikonservering ved Universitetet i Stavanger/Arkeologisk museum for at dere tok på dere oppdraget!

Posted on May 28, 2018 .

Fra gule til hvite epleblomster - rensingen av maleriet er i gang!

I forkant av en renseprosess er det viktig å undersøke maleriet grundig for å kartlegge hva som eventuelt skal fjernes: -Er maleriet dekket av et tykt lag med støv, smuss og sot? -Har det en gulnet ferniss? -Er det retusjer i maleriet eller er det partier med overmalinger?  -Bærer det spor av å ha vært renset tidligere?

Malerikonservator Hilde Smedstad Moore ved UiS/Arkeologisk museum i Stavanger er i gang med rensingen av maleriet. Hun rapporterer at det er flere forhold som må kartlegges og vurderes både før og underveis i rensingen.  

Fra gule til hvite epleblomster
Undersøkelsene har vist at maleriet er dekket av en gulnet ferniss. En ferniss er en lakk som kunstnerne ofte påførte maleriet for å mette fargene og for å oppnå en jevn glans. Tradisjonelle fernisser består vanligvis av naturlige harpikser som gulner over tid. Gulnet ferniss forringer farger, valører og kontraster i maleriet. I vårt maleri har fernissen spesielt forringet de lyse partiene i maleriet, og de mange hvite blomstene i epletreet, som fremkommer gule. Ved å fjerne fernissen vil blomstene bli hvite, noe som ikke bare forbedrer fargeopplevelsen, men også kontrastene og dybdevirkningen i maleriet (se detaljfoto av epleblomsten før og etter rensing!)

Undersøkelser av maleriet avdekket dessuten at den originale himmelfargen er slitt og lerretstopper er synlige. Det kan skyldes at maleriet på et tidspunkt er overrenset.

Himmelpartiet er overmalt flere ganger
Gjennom undersøkelsene kom det også frem at store deler av himmelpartiet er overmalt to ganger. Den underste og eldste overmalingen dekker grener fra treet og har endret det opprinnelige motivet. Det kan derfor tenkes at hovedintensjonen for denne overmalingen nettopp var for å endre på motivet. Om dette er utført av Astrup selv, f.eks samtidig som han endret motivet i forgrunnen (som kom frem gjennom røntgenfoto), er usikkert. Fargen skiller seg betydelig fra den originale himmelfargen ved at den er mørkere. Overmalingen kan likevel på påføringstidspunktet ha vært nærmere den originale fargen. Fargeavviket kan skyldes at de består av ulike materialer som har aldret ulikt. Overmalingen skiller seg også ut maleteknisk. Blant annet er det tydeligere penselstrøk, derfor er det vanskelig å forestille seg at det er Astrup selv som har utført dette.

Den øverste og yngste overmalingen er svært tynn og ligger som en «vask» over store deler av himmelpartiet. Denne overmalingen kan med sikkerhet slås fast er sekundær da det gjennom mikroskopundersøkelser er tydelig at den ligger over og i eldre skader og alderskrakeleringer. Det er trolig to grunner til at den er påført. For det første for å dempe urolighetene i himmelpartiet som skyldes fargeforskjellene til den originale fargen og den eldste overmalingen. For det andre kan den ha blitt påført for å dekke til overrensede og slitte partier. Til tross for den øverste overmalingen har himmelpartiet fortsatt et svært urolig preg. Det kan skyldes at overmalingen har blitt transparent med årene.

Løsninger
For å friske opp farger, valører og kontraster er det ønskelig å fjerne den gulnet fernissen. I tillegg er det ønskelig å finne en løsning på urolighetene i himmelpartiet. Enten ved å fjerne overmalingene eller retusjere over dem.

Grundig testing før rensing
Før en eventuell rensing foretas er det svært viktig å teste ut materialer og metoder. Det er viktig både for å finne et løsemiddel som løser opp og fjerner fernissen så effektivt som mulig. Det er også viktig at løsemiddelet er skånsom for fargene i maleriet. Velges feil materialer og metoder kan vi i verste fall risikere å ødelegge maleriet. Vi utfører derfor små tester på alle farger i maleriet. Testene utføres under mikroskop.

Gjennom rensetestene viste det seg at fernissen og øverste overmaling lot seg enkelt og skånsomt fjerne.  

Når fernissen og den øverste overmalingen er fjernet, er det nødvendig ønskelig å finne ut om den eldste overmalingen er sekundær og ikke er en endring utført av Astrup. Er det ikke mulig å bevise at den er sekundær er det ikke etisk riktig å fjerne den. Dersom den viser seg å være sekundær blir spørsmålet om det er mulig å fjerne den uten å skade den originale malingen.

Fortsettelse følger…..

Posted on February 9, 2018 .

Jølster prestegård - et populært motiv i Astrup sin billedverden

"I hagen" (ant. 1908-1914) av Nikolai Astrup, Eier: Haugesund Billedgalleri

Motivet er fra hagen i den nye prestegården på Ålhus. Hagen lå litt ovenfor det gamle prestegårdshuset, som er den hvite boligen med stakittgjerdet i mellomgrunnen. 

Nikolai Astrup var en ivrig fotograf. Han tok bilder av bygningene like før det gamle prestegårdshuset ble revet.  Huset som vi ser i maleriet vårt ble stående igjen. Det ble kalt «Hjørnestua». Fotografiet viser de to sammenbygde husene. Huset til venstre er den såkalte "hjørnestua". Huset til høyre er det gamle prestegårdshuset som ble revet i 1908.

Flere elementer i vårt maleri går igjen i mange av arbeidene til Astrup: Kvinner, barn og dyrking av jorden finnes i flere andre bilder. 

Steinbordet var et sosialt midtpunkt for Astrup-familien, og vises i flere malerier, bla. Fødselsdag i hagen (Ø. Loge. 1986. Gartneren under regnbuen. Hjemstavnskunstneren Nikolai Astrup:240) og i bildet Regnstemning under trærne ved Jølster Prestegård (før 1908) (ibid. s. 187).

Det hvite, litt merkelige, trappegelenderet finnes også i flere arbeider. Det vises tydelig i maleriet Prestegården (ibid. s. 136), og det er også med i vårt bilde.

Et blomstrende epletre figurerer ofte i Astrup sine bilder. I vårt maleri er treet trukket helt fram i bildet og plassert i sentrum, som «et evig livets tre», slik Øystein Loge ser det (ibid. s. 166). I bakgrunnen skimtes kirkegården med gravsteiner og kors. Loge peker på at jordlappen, vårblomstringen og korsene er som en henvisning til livets uopphørlige syklus. Fra liv til død, fra død til nytt liv – Astrup har malt en visuell sirkelbevegelse inn i bildet!

Barna i bildet er ikke identifisert. Astrup malte sjeldent figurer med tydelige persontrekk, dette til tross for at læreren hans Harriet Backer mente han burde bli portrettmaler fordi han var så god til å karakterisere! Barna i bildet er ikke identifisert med sikkerhet, men dersom vi legger opplysningene fra Einar Lexow til grunn og antar at maleriet ble påbegynt i 1908 og fullført i 1914, er det rimelig å tro at det ikke er Astrups egen familie vi ser, men småsøsknene hans, om det i det hele tatt er virkelige personer med i bildet.

Finnes det flere versjoner av «I hagen»?
Vi har tidligere vært inne på om det kan finnes flere versjoner av maleriet. Astrup malte ofte samme motiv flere ganger, i litt ulike variasjoner. Dette gjorde han dersom han opplevde at motivet ikke var uttømt og når enkelte av motivene ble svært populære.

Hva med «I hagen»? Finnes det flere versjoner av vårt maleri? Det har vært hevdet at en usignert versjon er gjengitt i tidsskriftet «Samleren» fra 1931. Mest sannsynlig er det vårt bilde som er avbildet, men at det er såpass beskåret at signaturen er falt bort. Inntil det motsatte er bevist våger vi å påstå at maleriet er unikt, at det finnes kun dette ene eksemplaret.

Posted on December 7, 2017 .

Proveniens - maleriets eierhistorikk

Hvorvidt gjenstandens proveniens er kjent eller ikke har stor betydning for museene. I kunstsammenheng handler «proveniens» om eierskapshistorikken til verket. Hvem har eid kunstverket tidligere og når og hvordan ble det innlemmet i samlingen til museet?  

Følger en eierskapet til et kunstverk, identifiseres de ulike måtene transaksjoner og overføringer som har funnet sted, enten ved salg, gave, handel, arv, eller på annen måte. Ofte kan en detaljert eierhistorikk by på gode historier av stor verdi for formidlingen ved museene.

Protokoll, Haugesund Kunstforening 1932.

I Haugesund Billedgalleri finnes et fyldig arkiv med årsmeldinger, styrereferat og avisutklipp som beretter om Kunstforeningens aktiviteter, helt fra stiftelsesåret i 1913 og fram til i dag. I 1932 forteller årsberetningen at Kunstforeningen arrangerte totalt 9 utstillinger, deriblant en utstilling med malerier og tresnitt av Nikolai Astrup.

27. april 1932 drøftet styret i Kunstforeningen hvilket maleri av Astrup de skulle kjøpe inn til «det Faste galleri». Valget sto mellom maleriene «Haven», «Hilleren» og «Heimen».  Vi kan lese av styrereferatene at Kunstforeningen, med lederen Ole Frøvig i spissen, forhandlet direkte med enken Engel Astrup.

I styremøtet 11. mai ble det enstemmig vedtatt at maleriet «Haven» og tresnittet «Tussingen jages» skulle kjøpes inn til «det Faste galleri». Engel Astrup aksepterte prisen på kr. 4 000,- for maleriet og kr. 200,- for tresnittet.

Bildene ble kjøpt med midler fra «Knut Knutsen O.A.S. og hustru Elisabeth Knutsens legat». Nasjonalgalleriet hadde også vært interessert i maleriet «Haven» så styret var nok svært fornøyd med innkjøpet, selv om avisen kommenterte at kr. 4 000,-  var i overkant mye for et maleri.

For å gi et bilde av hvor mye 4 000 kroner var på begynnelsen av 1930-tallet, og hvor verdimessig høyt arbeider av Nikolai Astrup var vurdert allerede den gang, så er det interessant å sammenligne med en gouache kjøpt inn i 1930 (to år før). Kunstforeningen betalte kr. 250,- for «Fjordlandskap», 1856/1874, av kunstneren Lars Hertervig.  

Lars Hertervig (1830-1902): Fjordlandskap, 1856/1874, gouache

Posted on June 22, 2017 .

Er datering mulig ut i fra malemåte, stedet eller persongjenkjennelse?

Nikolai Astrup satte svært sjeldent årstall på bildene sine og maleriet vårt er også udatert. Det har vært antydet at maleriet kan være fra tidlig på 1920-tallet, mens andre har ment at det ble påbegynt i 1908 og avsluttet i 1914. På hvilket grunnlag kan maleriet tidfestes? Kan nærmere undersøkelser gi oss en pekepinn om når bildet ble malt?

Er det f.eks. mulig å datere bildet ut i fra malemåte eller motiv? Det viser seg å være vanskelig å datere maleriene til Astrup ut i fra malemåten. I og med at han bevisst forsøkte å beholde trekk fra det han så som sin opprinnelige spontanitet, fra før han lærte faget, er det vanskelig å spore en utvikling i stil og teknikk.

Hva med motivvalget? Hva malte han hvor og når? Vårt maleri har motiv fra den gamle prestegården i Jølster. Vet vi om han malte motiv fra Jølster prestegård etter at han flyttet til Sandalstrand i 1914? Hvis ikke så kan jo det bety at maleriet vårt er fra før 1914?

Mange av motivene fra 1920-tallet er fra Sandalstrand. Disse kan med sikkerhet sies å være malt etter at han flyttet dit. I følge Øystein Loge var det svært sjeldent at han malte motiv fra Jølster prestegård etter at han hadde flyttet derfra. Dermed kan det tenkes at bildet, basert på motivet, kan være påbegynt før 1914.

Er det mulig å datere bildet ut i fra kjennskap til personene som er malt inn i bildet? Astrup malte sjeldent figurer med tydelige persontrekk, dette til tross for at læreren hans Harriet Backer mente han burde bli portrettmaler fordi han var så god til å karakterisere!

Kunsthistorikeren og museumsmannen Einar Lexow (1887-1948) skriver om maleriet i en artikkel i Kunst og Kultur (1928:204). Han mener at bildet ble påbegynt i 1908 og at det ble fullført omkring 1914. Opprinnelig skal maleriet bare ha hatt to figurer. De andre barna skal være føyd til etter hvert som Astrups egen familie vokste.

Kunsthistorikeren Øystein Loge (f. 1949) sier seg enig med Lexow i at maleriet sannsynligvis skildrer Astrups barn og at det kan være påbegynt i 1908, men han mener samtidig at det må være avsluttet senere enn 1914. Dette på grunn av at Astrup hadde fire barn først i 1919.

Dersom motivet ble avsluttet på 1920-tallet kan det stemme at det er barna til Astrup vi ser i bildet. Barna fra venstre mot høyre i bildet kan være: Arnold Böcklin (f. 1914), Christian (f. 1919), Kari Petra (f. 1911) og Turid Petra (f. 1916). Forskeren Tove Kårstad Haugsbø antar at jenta med den mørke fletten er Astrups yngste søster Ingeborg, mens Loge mener at den unge kvinnen er Engel, konen til Astrup (Øystein Loge (1986): «Gartneren under regnbuen» s. 290).

Men hva om det ikke er Astrups egne barn vi ser? Kan det ikke tenkes at det er småsøsknene til Astrup som er malt inn i bildet? Astrup var eldst i en barneflokk på 14! Det var stor aldersforskjell mellom ham og den yngste i barneflokken. Vi sier oss enige med Tove Kårstad Haugsbø som mener at den unge kvinnen med den mørke fletta er søsteren til Nikolai Astrup, Ingeborg. Sannsynligvis er det også henne vi ser i bildet «Fødselsdag i hagen» (1911-1928) og kanskje også i «Vårnatt i hagen»? Hvis dette stemmer er det mest sannsynlig at dateringen til Einar Lexow mellom 1908 og 1914 stemmer, men at det er Astrups småsøsken vi ser og ikke hans egne barn.

Vårt maleri var et av få bilder som sto igjen på atelieret etter hans død. Det samme gjorde også maleriet «Fødselsdag i hagen». Fra skriftlige kilder vet vi at han var spesielt glad i dette bildet. I et brev mange år etter at han var begynt på maleriet skildrer han stemningen i bildet: «Alle vi søskende og Engel var samlede i præstegårdshaven under den storbladede lind – samlede for sidste gang førende vi spredtes for alle vinde». (Øystein Loge (1986): «Gartneren under regnbuen»:240). Kanskje beholdt han disse to maleriene som et kjært familieminne fra en tilbakelagt tid.

Basert på den informasjonen vi har i dag benytter vi dateringen 1908-1914. Videre oppgir vi motivet til å antagelig skildre Nikolai Astrups søster Ingeborg og fire av småsøsknene, en vårdag i prestegårdshagen i Jølster.

Posted on May 15, 2017 .

Torsdag 11. mai kl. 17.00: Foredrag om Nikolai Astrup og konserveringen av maleriet "I hagen"

Haugesund Kunstforening inviterer til vårens siste KUNSTSUPPE! Torsdag 11. mai kl. 17.00 blir det foredrag ved gallerileder Grethe Lunde Øvrebø.

Hun vil fortelle om maleriet "I hagen" av Nikolai Astrup og om det pågående konserveringsprosjektet. Lothes Mat- og vinhus står som alltid for deilig suppe med brød. Kr. 100,- pr. person. Alle hjertelig velkommen!

Posted on May 11, 2017 .

XRF-analyser avslører at signaturen og kvinnen i rød kjole er malt samtidig!

Konservatorene har nå utført XRF-analyser på maleriet. Hilde Smedstad Moore har utført analysene sammen med Kidane Fanta Gebremariam, fra Arkeologisk museum/Universitetet i Stavanger. Gebremariam er kjemiker med spesialisering innen konserveringsfaget. De to har tatt prøver over hele maleriet og har også tolket noen av resultatene. Konservatorene har kommet fram til at det røde pigmentet som er benyttet i signaturen er det samme som er i kjolen til kvinnen, nemlig en rød okerfarge. Det kan derfor se ut til at kvinnen og signaturen er malt samtidig.

Her er litt mer informasjon om analysemetoden:
Instrumentet som ble benyttet er et håndholdt røntgenfluorescensapparat som kan analysere grunnstoffer i ulike materialer. Instrumentet sender ut røntgenstråler og måler energien i strålene. Strålene fluorescerer tilbake fra atomene i prøveområdet til detektoren i instrumentet. Grunnstoffene som konservatorene finner i prøveområdene må tolkes for å kunne finne hvilke kjemiske forbindelser og pigmenter som er tilstede. Hilde Smedstad Moore forteller at metoden har sine begrensninger. Det er f.eks. ikke mulig å finne organiske forbindelser, og derfor ikke mulig å bestemme visse pigmenter.  

Posted on February 24, 2017 .

Spennende funn!

Det er gjort spennende funn gjennom røntgenopptakene! Det viser seg at det er gjort flere endringer i maleriet. Blant annet er deler av treet overmalt i høyre hjørne. Dette kan vi se med det blotte øye, men det kommer tydeligere fram på røntgenfoto hvor hvite blomster synes tydelig. Mest spennende er det at under kvinnen i forgrunnen er det ei jente!

Den overmalte jenta ser ut til å ha en lang kjole med forkle, og i hendene holder hun en bukett blomster.

Røntgenbildet av hele maleriet består av 9 røntgenopptak som er limt sammen. Det andre bildet viser detalj av kvinnen og jenta.

Posted on February 13, 2017 .

Hvem har signert maleriet? Kunstneren eller....

Bildet er signert N. Astrup, men den ligner ikke helt på Astrups signaturer slik de er gjengitt i «Norsk signaturleksikon» (Nasjonalgalleriet 2000). Kanskje kan tekniske undersøkelser gi oss et svar på hvem som kan ha signert maleriet? I disse dager studeres maleriet med mikroskop, UV-lys og røntgenfotografering. Malerikonservator Hilde Smedstad Moore i Stavanger, gjør stadig nye og spennende funn.

Astrup-forskeren Tove Haugsbø sammenligner signaturen med andre verk signert med samme type maling, og gjør seg noen tanker om maleriet vårt: «Maleriet var utstilt og til sals i den store minneutstillinga i 1928 (vist i Oslo og Bergen), og i utstillingskatalogen er det opplyst at maleriet er signert ‘N. Astrup’. Maleria som ikkje var signert (15 stk) er derimot merka med ‘Usignert’. Fleire av desse vart signert og selt etter utstillinga, deriblant Fødselsdag i hagen og Vår med hvit hest. Samanliknar ein desse signaturane ser det ut som at desse er skrivne av same person, med same raude malinga (interessant nok tilsvarande som på dykkar bilete). Truleg var det enken Engel eller nokon blant familiens vener som signerte desse maleria. Astrup hadde om lag 12.000 kr i gjeld då han døydde, og Engel måtte sende vekk to av dei åtte barna for å få endane til å møtast. Ein signatur til eller frå kunne bety mykje for prisen på Astrups maleri.

Kunsthistoriker Øystein Loge gjer dessutan ein god observasjon ift signaturen på I hagen. Han viser til ein reproduksjon i Samleren, 1931, som er utan signatur: det kan altså vere tale om to ulike versjonar (ein som var signert av Astrup og ein signert sekundært), eller at utstillingskatalogen frå 1928 feilaktig opplyser at maleriet er signert. Eg kjenner ikkje til fleire versjonar, men skal halde denne informasjonen i minnet i arbeidet med catalogue raisonne.»

En teori er altså at maleriet er signert sekundært (av andre enn kunstneren) og ikke primært (av kunstneren selv), og at det kan ha vært enken Engel som har gjort det.

Malerikonservator Hilde Smedstad Moore holder likevel muligheten åpen for at det er kunstneren selv som har signert. Hun synes ikke signaturen til vårt maleri skiller seg vesentlig fra signaturene til Nikolai Astrup. Dersom en sammenligner signaturen med signaturene som er samlet i «Norsk signaturleksikon» vil en se at særlig den nederst til høyre ikke er så ulik. Smedstad Moore har sett nærmere på signaturen i mikroskop og i UV-lys og finner foreløpig ikke indisier på at den er påført sekundært: «I UV-lys skiller den seg f.eks ikke ut, noe man kunne ha forventet om den var påført senere. I mikroskop ville man f.eks kunne ha sett om den ligger over krakeleringer noe den heller ikke gjør. Disse undersøkelsene sier likevel ikke med sikkerhet om den er original eller ei, særlig med tanke på at signaturen eventuelt ble påført kort tid etter at maleriet var malt.»

Smedstad Moore vil gjøre flere tekniske undersøkelser. Hun påpeker at den røde kjolen til kvinnen i forgrunnen er veldig lik rødfargen i signaturen og vil sammenlikne disse to fargene gjennom XRF-analyser (Røntgenfluorescens spektrometer). Slike undersøkelser blir brukt til å undersøke pigmenter i malerier. Dersom det viser seg at det er benyttet samme rødpigment i kjolen og i signaturen kan det gi en indikasjon på at det er malt på samme tid og av samme person. Vi følger spent med og kommer tilbake til dette så snart vi vet noe mer. 

Posted on January 25, 2017 .

Ubesvarte spørsmål...

 Interiørfoto fra Meling2, Fotograf: Gunvor Saltvik/Haugesund Billedgalleri

Interiørfoto fra Meling2, Fotograf: Gunvor Saltvik/Haugesund Billedgalleri

Maleriet i Billedgalleriets eie heter «I hagen» og dateres til ca. 1920. Motivet er typisk for Astrup. I forgrunnen ser vi barn i ferd med å så frø i hagen. Et epletre står i full blomst, mens fjellene i bakgrunnen har fortsatt rester av snøen som falt i fjor.

Mens vi venter på bilder og rapporter fra konservatorene i Stavanger, fyller vi ut tiden med mer informasjon om Nikolai Astrup og om maleriet vårt.

Det er f.eks et par ting vi lurer på som kanskje restaureringen og videre undersøkelser kan gi oss svar på: Maleriet er ikke datert. -Hvordan kan vi likevel datere verket til ca. 1920? Maleriet er signert, men signaturen ligner ikke helt på signaturen til Astrup. -Hva kan det skyldes? 

Posted on December 7, 2016 .

Nikolai Astrup - internasjonalt gjennombrudd i 2016

 Tussingen jages, ca.1917 tresnitt av Nikolai Astrup

Tussingen jages, ca.1917 tresnitt av Nikolai Astrup

Først i år, i 2016, har kunstneren Nikolai Astrup (1880-1928) fått sitt internasjonale gjennombrudd med massiv omtale i britiske medier. The Guardian påpekte blant annet at Astrup burde vært like berømt som Edvard Munch, det er bare det at verden ikke har oppdaget ham - før nå. 10. juni 2016 åpnet Henie Onstad Kunstsenter tidenes største presentasjon av Nikolai Astrup- en virkelig publikumssuksess og årets store kunst-happening her til lands (http://hok.no/arrangement/nikolai-astrup-norske-landskap-1 ). 

"Tussingen jages" ble kjøpt inn av Haugesund Kunstforening i 1932 med midler fra "Skibsreder Knut Knutsen OAS og hustru ELisabeth Knutsens legat".

Posted on November 16, 2016 .

I gode hender #2 Nikolai Astrups maleri "I hagen"

Haugesund Billedgalleri eier et svært verdifullt maleri av Nikolai Astrup (1880-1928). Maleriet har behov for konservering, i hovedsak rensing og reparasjon av prydrammen.

I 2014 ble Ole Frøvigs maleri «Haraldstøtta», 1912 restaurert, med verdifull støtte fra Haugesund Sparebank. Restaureringen ble utført av malerikonservatorer ved Universitetet i Stavanger/Arkeologisk museum i Stavanger.

Prosjektet: «I gode hender» ble en publikumssuksess. Publikum fikk følge restaureringen fra begynnelse til slutt gjennom formidling til barn og voksne, aktiv bruk av sosiale media og utstilling i Haugesund Billedgalleri.

Vi ønsker å gjenta suksessen og ta for oss et «nytt» verk. Haugesund Billedgalleri har knappe ressurser til vedlikehold av kunstsamlingen, men også denne gangen har vi fått med oss Haugesund Sparebank som viktig bidragsyter. Pengegaven gjør oss i stand til å restaurere Astrup-maleriet, slik at en av Haugesunds største kunstskatter kan bevares for ettertiden.

Følg prosjektet på:
Instagram: #igodehender #haugesundbilledgalleri

https://www.facebook.com/Igodehender/

http://www.haugesund-billedgalleri.net/i-gode-hender-2

Posted on November 16, 2016 .